Igår skulle det være reunion fest for de som jeg gikk på ungdomsskolen sammen med. Vi snakker altså kullet ’90-93 for min del. Det brakte tilbake en god del minner, noen gode, mange dårlige.

Jeg hadde en lykkelig tid på Furuset barneskole fra ’84-90, men da den tiden var over så ble klassene splittet og jeg havnet på Gran skole i klasse 7B. Når du er 13 år så forandrer alle rundt deg seg fort, noen utvikler seg i forskjellige retninger og forskjellig hastighet.

Gran skole var preget av mye små-kriminalitet, gjenger, fester hvor det ble eksperimentert med alkohol og dop og dessverre endel mobbing.

Jeg gikk raskt fra å være “han alle ville leke med” til å være “han nerden”.

Jeg husker jeg sa til moren min den dagen jeg sluttet på ungdomsskolen; “jeg skal aldri ha barn på Gran skole!”. Jeg kunne nesten ikke vente den sommeren på å komme igang med videregående skole.

Jeg mistet mange venner de tre årene, og fant vel egentlig ingen nye før et par år ut i videregående. Jeg har mange ganger prøvd å finne grunner, noen å skylde på og lignende, men det er vel bare livets tilfeldigheter og urettferdigheter som slår inn uten at vi har noen særlig styring på det.

Så var det tid for reunion fest da… En fyr i klassen under meg (som jeg ikke klarer å huske) inviterte til fest på et utested rett ovenfor kontoret mitt. Jeg tenkte, shit au… jeg jobber litt sent og tusler opp for å se om det er noen jeg kjenner igjen. Sendte en SMS til den ene kameraten som jeg beholdt igjennom de tre årene, han som var snill og alltid dro meg med på fest når ingen andre inviterte meg. Han skulle jobbe og kom ikke… Okey tenkte jeg, kanskje han jeg angrer på at jeg mistet kontakten med dukker opp, også kan vi finne ut hva som egentlig skjedde.

Så jeg tusler opp sånn 30 minutter etter at moro’a skulle starte. Finner et harry sted hvor det synges dårlig karaoke, tenker at dette må da være feil. Tar en runde rundt kvartalet for å se om det er noen kjente fjes som “varmer opp” på en av de mer trendy barene på ‘løkka, men ser ingen. Går tilbake, stikker huet inn døra, ser fortsatt ingen kjente. Får en vond smak i munnen jeg ikke har kjent på 15-16 år og tenker “Ikke faen!”.

Rusler ned på kontoret, plukker opp bilen og kjører hjem.